Ved å ta stilling til spørsmål om inkludering før eventuelle utfordringer oppstår styrkes organisasjonen som en trygg og åpen arena, men hvordan jobber man med skeiv inkludering i praksis?

  • Hva: Bruken av begrepene jentestemmer og guttestemmer eller damestemmer og herrestemmer er en vanlig måte å adressere stemmegruppene på når medlemmene er over barneskolealder.

    Problematikken: Det kan oppleves ubehagelig for personer med en kjønnsidentitet som ikke samsvarer med den forventede inndelingen av stemmegruppene etter kjønn, for eksempel en gutt/mann (transmann) som synger alt. 

    Løsninger: Et alternativ er å bruke navn på stemmegruppene. Istedenfor å si jentestemmer, si sopraner og alter. 

    Noen kor har beveget seg vekk fra bruken av sopran, alt, tenor og bass, siden også disse kan oppleves kjønnet. De bruker heller begreper som overstemme, mellomstemme og understemme. For noen fungerer dette godt, for andre ikke. Det er viktig å vurdere kulturen i koret, og se hvilke stemmekategorier som er mest hensiktsmessige. 

    Barn og unge har kropper og stemmer som utvikler seg raskt, og  hvilken stemmegruppe man tilhører kan endre seg. Korledere kan ha individuelle sangprøver med kormedlemmene for å plassere dem i riktig stemmegruppe. Det er ikke gitt at kjønnsidentiteten samsvarer med antagelsen man har om hvilken stemmegruppe vedkommende tilhører.

  • Hva: Mange kornavn inneholder en referanse til tokjønnsnormen. Dette kan være ekskluderende, og samtidig si lite om hvilket aspekt av kjønnet man ser etter; stemmegruppe eller kjønnsuttrykk. Det kan også tolkes som at koret ikke er åpent for ikke-binære. 

    Problematikken: For mange er navnet en så stor del av identiteten til koret at man ikke vil røre ved det. Navnet sier gjerne noe om geografisk tilhørighet, historie eller verdigrunnlag. Hvis man ønsker å jobbe for inkludering av skeive, må man vite at for eksempel navnet Granvik jentekor kan fungere ekskluderende. Da må man finne andre måter å fremstå som et åpent kor. 

    Løsninger: Det er mulig å unngå tokjønnsnormen totalt ved å ikke bruke de tradisjonelle korgrupperingene som mannskor, damekor, jentekor eller guttekor, og heller ha et unikt navn som kan stå for seg selv. Koret kan bruke betegnelser som eldrekor eller studentkor, eller hete for eksempel «Resono» eller «Lumen Cantat». Jente- og guttekor kan vurdere om betegnelsen barnekor er vel så passende. Et kreativt eksempel er mannskoret som gjorde endringer i navnet for at et medlem som var transkvinne skulle føle seg velkommen og ivaretatt. De endret fra mannskor til blandamannskor for å vise at det var stemmen, og ikke kjønnet, som var i fokus. Kreativiteten er ditt sterkeste verktøy for å lage et mer inkluderende navn på koret ditt! 

    For noen kor vil det være umulig å endre navn. Da kan det være nyttig å gi koret en mer inkluderende beskrivelse, for eksempel «et kor for de mørkeste stemmene» eller «et overstemmekor». 

  • Hva: De fleste kor har konsertantrekk eller koruniform som gjerne er en viktig del av korets visuelle uttrykk og identitet. Disse er i mange tilfeller kjønnet, med beskrivelser som «jentene går med…» eller «guttenes antrekk er…». 

    Problematikken: Å måtte velge antrekk basert på kjønn kan oppleves ubehagelig. Det kan skape usikkerhet for ikke-binære og cispersoner som har normbrytende kjønnsuttrykk. I tillegg krever det at ikke-binære må ta et standpunkt de kanskje ikke ønsker å ta. Det er heller ikke alle som er komfortable med å gå i alle antrekk, uavhengig av kjønnsidentitet. 

    Løsninger:  Gi generelle samlebetegnelser for det ønskede antrekket. Det kan være beskrivelser som pent kledd, sommerfest eller stivt pyntet. Dette kan kombineres med symboler koret har i sin estetiske profil, som en grønn detalj, pins eller lignende. For eksempel:

    Koruniformen består av svart pen overdel og svart pen underdel, eksempelvis dressbukse, skjørt osv. Alle i koret bærer korets pin på venstre bryst. I tillegg skal hver korist ha minimum én av følgende effekter:

    • Halstørkle i grønt

    • Grønt belte

    • Grønt slips

    I noen situasjoner er det ikke mulig for koret å ha kjønnsnøytrale uniformer. Da er det viktig å vurdere hvilke deler av antrekket som er nødvendige, og om det er mulig å legge til eller fjerne enkelte elementer ved behov. Målet bør være å beholde det som gjør koret unikt, samtidig som man skaper en mulighet for trans og ikke-binære korister til å føle seg bra i konsertantrekket.

  • Hva: I kor med medlemmer over barneskolealder er det vanlig å stå på rekker i stemmegrupper, gjerne tenor og bass bak, og sopran og alt foran. 

    Problematikken: Stemmefordelt konsertoppstilling kan gjøre at noen som er i en stemmegruppe som ikke samsvarer med kjønnsuttrykket kan føle seg eksponert. Det kan for eksempel være ubehagelig for en jente (transjente) å være den eneste som går i kjole omringet av cisgutter i dress. Sangerne kan føle en musikalsk trygghet ved å stå gruppevis på denne måten, men det byr også på utfordringer.

    Løsninger: Prøve nye oppstillinger på øvelser og konsert. Koret kan stå helt eller delvis blandet slik at man unngår synlige skiller mellom stemmegruppene.

    Et annet alternativ er å stå stemmefordelt på en ny måte. For eksempel kan tenorer og sopraner stå ved siden av hverandre, og basser og alter stå sammen. På denne måten skaper man områder hvor det er mulig å stå i skillet mellom stemmegruppene. 

  • Hva: Noen transpersoner går gjennom hormon- og/eller logopedbehandling som påvirker stemmen.

    Hormonbehandling endrer stemmen på ulike måter for ulike personer. De fysiske endringene av stemmebåndene kan lettest forklares som et stemmeskifte, hvor man har mindre kontroll over stemmen og må lære å bruke den nye stemmen man utvikler. Hvor tidlig eller sent i livet man starter med behandling kan påvirke hvor lenge stemmeskiftet varer. Jo eldre man er, jo lengre tid tar det.

    Problematikken: Når stemmen er i endring, kan det være vanskelig å synge i sin vante stemmegruppe og stemmen kan oppleves ukjent. Alle som har jobbet med stemmeskifte vet hvor individuell denne prosessen kan være. Det kan oppstå en konflikt mellom kjønnsidentitet og stemmefag: «Jeg er transmann og vil synge bass, men har en sopranstemme».

    For noen kan stemmeskiftet, både fysisk og emosjonelt, være dramatisk. Det kan være en utfordrende og sårbar periode, hvor det er viktig at man opplever støtte. 

    Løsninger: Dirigenten kan regelmessig ha registersjekk med korets medlemmer, og gjennom dette skape et rom hvor sanger og dirigent kan snakke sammen. I tillegg kan man anbefale sangeren å gå til sangpedagog i en periode.

    Når man går gjennom et stemmeskifte, er det viktig at koret oppleves som en trygg plass hvor man kan eksperimentere med stemmen sammen med andre.


    Det er viktig å ta hensyn til at hormonbehandling og annen behandling er en privatsak og ikke noe en korleder eller dirigent kan eller skal spørre direkte om, med mindre den aktuelle sangeren tar initiativ til det. 

  • Hva: Ved valg av repertoar, for eksempel sanger om kjærlighet, er det ofte man uttrykker heteronormative holdninger, hvor man ser alt som kjærlighet mellom en mann og en kvinne. Holdninger kan uttrykkes både i valg av repertoar og hvordan man snakker om og instruerer det.

    Problematikken: Alle ønsker å føle seg representert til en viss grad i det man holder på med. Dersom dette aldri skjer, kan man føle at aktiviteten ikke passer for seg. 

    Løsninger: Tematikk, tekst og komponistens identitet og bakgrunn kan tas med i betraktning når du planlegger korets program.

    Demokratisk medvirkning i valg av repertoar kan styrke mangfoldet. Kormedlemmer kan komme med forslag til sanger som de føler treffer seg. Det er også mulig å organisere en programkomité med representanter fra koret som bidrar med å velge repertoar. I tillegg kan korledelsen invitere til å evaluere repertoaret i etterkant. En løsning i forlengelse av dette er å lete etter skeive komponister eller komposisjoner med skeiv tematikk. 

    Hvordan vi snakker om og instruerer repertoaret er også viktig å reflektere over. En instruksjon fra dirigenten kan være: «Gutter, når dere synger denne, lat som dere synger til en pen jente». En mer inkluderende måte å formulere dette på kan være: «Basser og tenorer, når dere synger denne, lat som dere synger til en dere er glad i.» På denne måten åpner man for ulike relasjoner, også for aromantiske som ikke forholder seg til romantisk kjærlighet.