Kampen for skeives rettigheter i Norge strekker seg over flere tiår og er preget av både motstand og viktige seire. Avkriminaliseringen av homofili i 1972 var et vendepunkt i kampen, og siden har det skjedd store fremskritt, som retten til å inngå ekteskap, adoptere og få juridisk anerkjennelse av kjønnsidentiteten sin.

Likevel har vi en lang vei å gå. Mange skeive opplever fortsatt diskriminering, trakassering og psykiske helseutfordringer, særlig unge og transpersoner. Holdningsendringer tar tid, og det gjenstår mye arbeid for å sikre reell likestilling, trygghet og aksept i hele samfunnet. 

KORET ER ER FRISTED
Barn og unge er i en fase av livet der identiteten formes, utforskes og uttrykkes. Koret kan være et fristed der barn får uttrykke seg både musikalsk og personlig, og der de lærer å respektere både egne og andres forskjeller. Vi vil jobbe for at alle, uansett kjønnsidentitet eller seksuell orientering, skal føle tilhørighet, trygghet og eierskap til egen kultur, identitet og dermed også koret de deltar i.

Gjennom bevisste valg i språk, repertoar, gruppeinndelinger og ledelse kan vi bidra til å skape gode holdninger og bygge et inkluderende fellesskap.

  • For å jobbe med skeiv inkludering må man vite hva ordet skeiv betyr.

    Ordet er en norsk oversettelse av det engelske begrepet queer og brukes av mange som en samlebetegnelse for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet. I tillegg refererer skeiv til et fellesskap.

    Det er også viktig å være klar over at ikke alle er komfortable med at ordet skeiv brukes om dem.

  • Kjønnsidentitet handler nettopp om identitet. 

    «Jeg er gutt/jente/ikke-binær!»

    For de fleste mennesker samsvarer kjønnsidentiteten med kjønnet de ble registrert med ved fødselen (som kalles cispersoner), men dette gjelder derimot ikke for alle. Noen identifiserer seg ikke med kjønnet som ble registrert ved fødsel og omtales gjerne som transpersoner. Noen identifiserer seg som gutt eller jente, mens andre befinner seg et sted i midten eller utenfor det vi kaller tokjønnsnormen, for eksempel personer som identifiserer seg som ikke-binære. 

    Kjønnsidentitet må ikke forveksles med kjønnsuttrykk. Kjønnsuttrykk er hvordan man velger å uttrykke eller utstråle et kjønn, ikke hvordan man identifiserer seg. Det trenger nemlig ikke å være samsvar mellom ens kjønnsidentitet og -uttrykk.  En person med en mannlig kjønnsidentitet kan ha det som anses som et feminint kjønnsuttrykk ved å gå med skjørt. Samtidig kan en som identifiserer seg som ikke-binær ha et tradisjonelt maskulint kjønnsuttrykk. 

    Barn, og særlig ungdommer, er i en fase i livet hvor de tester ut forskjellige identiteter. Noen er sikre på hvem de er og hvordan de vil uttrykke seg, mens andre er søkende og utforskende med hvilken identitet som passer dem. Dette kan komme til uttrykk ved bytte av navn, pronomen, klesstil og adferd. 

  • Inkludering er at alle skal få være med i et fellesskap og føle seg velkommen, respektert og verdsatt. I kor kan inkludering handle om alt fra å ta nye medlemmer godt i mot, til å senke egenandelen på korturen eller å ha uniformer som alle i koret føler seg komfortable i. 

    Å drive med inkludering gjøres oftest av en majoritet. Man må derfor være bevisst på at  inkludering i utgangspunktet innebærer en maktubalanse. Inkludering kan ses som en situasjon der en gruppe lar en annen gruppe ta del i deres aktivitet. Når ditt kor jobber med inkludering, må dere lytte til de dere ønsker å inkludere, og ta deres problemstillinger på alvor.

    Å bli mer inkluderende betyr ikke at kor skal legge vekk sine særpreg, men heller at man reflekterer rundt de potensielle barrierene for å delta i koret. Hvilke barrierer kan vi gjøre noe med? Hvilke barrierer kan vi ikke gjøre noe med? Hvilke er vi villige til å gjøre noe med? Og, til slutt, hvilke barrierer er vi ikke villige til å gjøre noe med?