VEILEDER

SKEIV INKLUDERING I KOR

Gjennom bevisste valg i språk, repertoar, gruppeinndelinger og ledelse kan vi bidra til å skape gode holdninger og bygge et inkluderende fellesskap.

Hvorfor jobbe med inkludering?

Kampen for skeives rettigheter i Norge strekker seg over flere tiår og er preget av både motstand og viktige seire. Avkriminaliseringen av homofili i 1972 var et vendepunkt i kampen, og siden har det skjedd store fremskritt, som retten til å inngå ekteskap, adoptere og få juridisk anerkjennelse av kjønnsidentiteten sin. Likevel har vi en lang vei å gå.

Mange skeive opplever fortsatt diskriminering, trakassering og psykiske helseutfordringer, særlig unge og transpersoner. Holdningsendringer tar tid, og det gjenstår mye arbeid for å sikre reell likestilling, trygghet og aksept i hele samfunnet. 


KORET ER ET FRISTED

Barn og unge er i en fase av livet der identiteten
formes, utforskes og uttrykkes. Koret kan være et fristed der barn får uttrykke seg både musikalsk og personlig, og der de lærer å respektere både egne og andres forskjeller. Vi vil jobbe for at alle, uansett kjønnsidentitet eller seksuell orientering, skal føle tilhørighet, trygghet og eierskap til egen kultur, identitet og dermed også koret de deltar i. Gjennom bevisste valg i språk, repertoar, gruppeinndelinger og ledelse kan vi bidra til å skape gode holdninger og bygge et inkluderende fellesskap.

KOR SOM KJØNNSDELT AKTIVITET

Et kor kan defineres som en organisert gruppe mennesker som synger sammen. Denne organiseringen skjer gjerne gjennom alder, livssituasjon, geografisk tilhørighet eller ved kjønnsinndeling.

Kjønnsdeling kan man se både ved at koret er et mannskor, damekor, guttekor eller jentekor, eller fordi koret deler seg opp i stemmegrupper, ofte tilsynelatende basert på kjønn. Her blir det tydelig hvordan tokjønnsnormen, de uskrevne reglene og antakelsene knyttet til kjønn, preger korfeltet.

Utfordringen med en aktivitet som er sterkt preget av tokjønnsnormen, er at de som er utenfor normen blir ekskludert.

VISSTE DU AT?

Sopran og alt som rene jentestemmer, og tenor og bass som rene guttestemmer har ikke et så sterkt fundament som en kanskje tror. I utgangspunktet beskriver ordene toneleie og klang, og gjennom historien finnes det mange eksempler på at sopran-, alt- og tenor-stemmer kan synges helt uavhengig av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. 

Språk er viktig. Måten vi snakker om kjønn i kor sender signaler om hvilke verdier vi har og hvordan vi oppfatter verden. Språk er også knyttet til identiteten vår og hvilken gruppe vi tilhører. Språket vi bruker kan derfor være både ekskluderende og inkluderende.

Det ligger en makt i ordene vi bruker. Når kor omtaler seg som guttekor eller medlemmene kaller seg for studiner, sier det noe om hvem som gis mulighet til å ta del i aktiviteten. Å bruke et inkluderende språk kan være  utfordrende for både sangere og korledere. «Vi tar det en gang til, bare med jentestemmene!» er en type utsagn man ofte møter på i korsammenhenger. Hvordan vi snakker med hverandre, hvilke ord vi bruker og hvordan vi bruker dem, har stor betydning.

Språk er makt

Det viktigste er ikke nødvendigvis å unngå å bruke spesifikke ord og begreper, men heller å vurdere hvordan man bruker dem for å skape inkluderende kor.

Trygge rammer

Et trygt fellesskap er avgjørende for at både nåværende og framtidige medlemmer skal kunne uttrykke seg fritt og kjenne tilhørighet. Men hva betyr egentlig trygghet?

Trygghet kan forstås som friheten til å være hele seg uten frykt for negative reaksjoner. Et trygt rom gir plass for å ta risiko, lære og utvikle seg sammen. Ved å skape trygge rom, legger man til rette for at alle, skeive eller ikke, skal føle seg sett, møtt og ivaretatt. 

For personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan deltakelse i nye fellesskap innebære en risiko. Det er en belastning når man gjentatte ganger må håndtere usynliggjøring, diskriminering og mangel på kunnskap. Dette stresset kan gjøre terskelen høy for å bli med i nye aktiviteter, særlig hvis man ikke vet hvordan man vil bli møtt.

Inkludering er en dynamisk prosess. Det innebærer å arbeide kontinuerlig med trygghet som et felles ansvar, og å bygge en kultur der ulike behov, erfaringer og identiteter får plass. Her er det viktig å være en alliert (eng. ally), en som støtter en gruppe uten å tilhøre den selv. 

Å jobbe aktivt med inkludering er gjerne ikke så vanskelig som man tror, og ofte er det en berikelse for organisasjonen.

Inkludering i praksis

Ved å ta stilling til spørsmål om inkludering før eventuelle utfordringer oppstår, styrkes organisasjonen som en trygg og åpen arena, men hvordan jobber man med skeiv inkludering i praksis?

Varsel

Et varslingssystem er en sentral del av å skape trygge og inkluderende fellesskap. For at dette skal fungere optimalt, er det flere ting som må være på plass. Det første er tydelige retningslinjer for hva som er greit og ikke. Når dette er definert, kan man lage varslingsrutiner for hvordan man skal håndtere brudd på disse.

Jo tydeligere retningslinjer dere har, jo lettere er det å gi beskjed når noen opplever noe ubehagelig. 

Det er viktig at alle er innforstått med hvilken oppførsel som er akseptabel og ikke. Alle har ulike grenser. Kommentarer, humor eller handlinger som noen synes er greit, kan oppleves som ubehagelig for andre. 

Skeive og andre minoriteter er særlig utsatt for trakassering og diskriminering. Ofte kan det være vanskelig å legge merke til og forstå urett man ikke selv er utsatt for. Derfor er det lurt å bli enige om et felles sett med retningslinjer som gjelder for alle. Det er viktig å tydeliggjøre at trakassering på bakgrunn av seksualitet og kjønnsidentitet ikke er godtatt. 

Det er flere gode maler på hvordan retningslinjer kan utformes. Ung i Kor er medlem av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), og vi kan anbefale deres nettkurs for hvordan dere lager gode etiske retningslinjer for koret deres. 

Retningslinjer

Varslingsrutiner

Når koret har laget gode retningslinjer, må man vite hva man skal gjøre når de blir brutt. 

Å ha gode varslingsrutiner før man har bruk for dem kan være en viktig trygghet for både korister og styreledere. Det er en trygghet for dem som har opplevd noe ubehagelig, siden de vet at det finnes retningslinjer for hvordan de skal ivaretas.

Det er også en trygghet for styret, som har klare retningslinjer for hva man skal gjøre når man mottar et varsel, og det sikrer forutsigbarhet for dem som det varsles mot. Det er også viktig at retningslinjene formidles til medlemmene. Da kan de være en viktig del av et miljø der alle kan føle seg trygge og ivaretatt på en god måte.

Ordbok

Her kommer en liste over ord og uttrykk dere kan møte på i arbeidet med skeiv inkludering. Utgangspunktet for ordlisten er hentet fra Bufdir og Skeiv ungdoms ordbok Skeiv fra A-Å, men er tilpasset til håndbokas formål.

A

B

C

D

F

H

I

J

K

L

M

N

P

N

T

Takk til

FAGGRUPPE

Quinn Berre er tidligere styreleder og dirigent i Q*oir, koret til Skeiv Ungdom i Oslo og Viken. 

Eivind Breilid er rådgiver i Balansekunst, en medlemsorganisasjon som jobber aktivt for et likestilt og mangfoldig kulturliv

Thomas R. Hilder er forfatter, forsker, musiker, aktivist og professor i etnomusikologi på NTNU. Han har bidratt mye til å bygge Kor hen, Trondheims skeivt kor.

Snorre Sletten er kordirigent for blant annet koret Kor Hen (FRI Trønderlag) og har skrevet masteroppgaven “Kor på skeiva” i musikkvitenskap ved NTNU.

REFERANSEGRUPPE

Tusen takk til dirigenter, styreledere og unge sangere fra hele Norge som har lest og kommentert på teksten i løpet av høsten 2025. 

Takk til Mari Paus for verdifulle tilbakemeldinger.

STØTTE

Kulturtanken

Vil du lære mer?

I forbindelse med dette arbeidet har vi samlet sammen nyttige bøker, statistikk og forskning. Har du lyst til å lære mer om det å være skeiv i kor finner du hele denne listen her. På samme side finner du også håndboka som et nettkurs!