SKEIV INKLUDERING I KOR

Gjennom bevisste valg i språk, repertoar, gruppeinndelinger og ledelse kan vi bidra til å skape gode holdninger og bygge et inkluderende fellesskap.

Hvorfor jobbe med inkludering?

Kampen for skeives rettigheter i Norge strekker seg over flere tiår og er preget av både motstand og viktige seire. Avkriminaliseringen av homofili i 1972 var et vendepunkt i kampen, og siden har det skjedd store fremskritt, som retten til å inngå ekteskap, adoptere og få juridisk anerkjennelse av kjønnsidentiteten sin. Likevel har vi en lang vei å gå. Mange skeive opplever fortsatt diskriminering, trakassering og psykiske helseutfordringer, særlig unge og transpersoner. Holdningsendringer tar tid, og det gjenstår mye arbeid for å sikre reell likestilling, trygghet og aksept i hele samfunnet. 

Barn og unge er i en fase av livet der identiteten formes, utforskes og uttrykkes. Koret kan være et fristed der barn får uttrykke seg både musikalsk og personlig, og der de lærer å respektere både egne og andres forskjeller. Vi vil jobbe for at alle, uansett kjønnsidentitet eller seksuell orientering, skal føle tilhørighet, trygghet og eierskap til egen kultur, identitet og dermed også koret de deltar i. Gjennom bevisste valg i språk, repertoar, gruppeinndelinger og ledelse kan vi bidra til å skape gode holdninger og bygge et inkluderende fellesskap.

  • For å jobbe med skeiv inkludering må man vite hva ordet skeiv betyr.

    Ordet er en norsk oversettelse av det engelske begrepet queer og brukes av mange som en samlebetegnelse for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet. I tillegg refererer skeiv til et fellesskap.

    Det er også viktig å være klar over at ikke alle er komfortable med at ordet skeiv brukes om dem.

  • Kjønnsidentitet handler nettopp om identitet. 

    «Jeg er gutt/jente/ikke-binær!»

    For de fleste mennesker samsvarer kjønnsidentiteten med kjønnet de ble registrert med ved fødselen (som kalles cispersoner), men dette gjelder derimot ikke for alle. Noen identifiserer seg ikke med kjønnet som ble registrert ved fødsel og omtales gjerne som transpersoner. Noen identifiserer seg som gutt eller jente, mens andre befinner seg et sted i midten eller utenfor det vi kaller tokjønnsnormen, for eksempel personer som identifiserer seg som ikke-binære

    Kjønnsidentitet må ikke forveksles med kjønnsuttrykk. Kjønnsuttrykk er hvordan man velger å uttrykke eller utstråle et kjønn, ikke hvordan man identifiserer seg. Det trenger nemlig ikke å være samsvar mellom ens kjønnsidentitet og -uttrykk.  En person med en mannlig kjønnsidentitet kan ha det som anses som et feminint kjønnsuttrykk ved å gå med skjørt. Samtidig kan en som identifiserer seg som ikke-binær ha et tradisjonelt maskulint kjønnsuttrykk. 

    Barn, og særlig ungdommer, er i en fase i livet hvor de tester ut forskjellige identiteter. Noen er sikre på hvem de er og hvordan de vil uttrykke seg, mens andre er søkende og utforskende med hvilken identitet som passer dem. Dette kan komme til uttrykk ved bytte av navn, pronomen, klesstil og adferd. 

  • Inkludering er at alle skal få være med i et fellesskap og føle seg velkommen, respektert og verdsatt. I kor kan inkludering handle om alt fra å ta nye medlemmer godt i mot, til å senke egenandelen på korturen eller å ha uniformer som alle i koret føler seg komfortable i. 

    Å drive med inkludering gjøres oftest av en majoritet. Man må derfor være bevisst på at  inkludering i utgangspunktet innebærer en maktubalanse. Inkludering kan ses som en situasjon der en gruppe lar en annen gruppe ta del i deres aktivitet. Når ditt kor jobber med inkludering, må dere lytte til de dere ønsker å inkludere, og ta deres problemstillinger på alvor.

    Å bli mer inkluderende betyr ikke at kor skal legge vekk sine særpreg, men heller at man reflekterer rundt de potensielle barrierene for å delta i koret. Hvilke barrierer kan vi gjøre noe med? Hvilke barrierer kan vi ikke gjøre noe med? Hvilke er vi villige til å gjøre noe med? Og, til slutt, hvilke barrierer er vi ikke villige til å gjøre noe med?

Kor som kjønnsdelt aktivitet

Et kor kan defineres som en organisert gruppe mennesker som synger sammen. Denne organiseringen skjer gjerne gjennom alder, livssituasjon, geografisk tilhørighet eller ved kjønnsinndeling. Kjønnsdeling kan man se både ved at koret er et mannskor, damekor, guttekor eller jentekor, eller fordi koret deler seg opp i stemmegrupper, ofte tilsynelatende basert på kjønn. Her blir det tydelig hvordan tokjønnsnormen, de uskrevne reglene og antakelsene knyttet til kjønn, preger korfeltet. Utfordringen med en aktivitet som er sterkt preget av tokjønnsnormen, er at de som er utenfor normen blir ekskludert.

Men sopran og alt som rene jentestemmer, og tenor og bass som rene guttestemmer har ikke et så sterkt fundament som en kanskje tror. I utgangspunktet beskriver ordene toneleie og klang, og gjennom historien finnes det mange eksempler på at sopran-, alt- og tenor-stemmer kan synges helt uavhengig av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. 

Språk er makt

Språk er viktig. Måten vi snakker om kjønn i kor sender signaler om hvilke verdier vi har og hvordan vi oppfatter verden. Språk er også knyttet til identiteten vår og hvilken gruppe vi tilhører. Språket vi bruker kan derfor være både ekskluderende og inkluderende.

Det ligger en makt i ordene vi bruker. Når kor omtaler seg som guttekor eller medlemmene kaller seg for studiner, sier det noe om hvem som gis mulighet til å ta del i aktiviteten. Å bruke et inkluderende språk kan være  utfordrende for både sangere og korledere. «Vi tar det en gang til, bare med jentestemmene!» er en type utsagn man ofte møter på i korsammenhenger. Hvordan vi snakker med hverandre, hvilke ord vi bruker og hvordan vi bruker dem, har stor betydning.

Det viktigste er ikke nødvendigvis å unngå å bruke spesifikke ord og begreper, men heller å vurdere hvordan man bruker dem for å skape inkluderende kor.

Trygge rammer

Et trygt fellesskap er avgjørende for at både nåværende og framtidige medlemmer skal kunne uttrykke seg fritt og kjenne tilhørighet. Men hva betyr egentlig trygghet?

Trygghet kan forstås som friheten til å være hele seg uten frykt for negative reaksjoner. Et trygt rom gir plass for å ta risiko, lære og utvikle seg sammen. Ved å skape trygge rom, legger man til rette for at alle, skeive eller ikke, skal føle seg sett, møtt og ivaretatt. 

For personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan deltakelse i nye fellesskap innebære en risiko. Det er en belastning når man gjentatte ganger må håndtere usynliggjøring, diskriminering og mangel på kunnskap. Dette stresset kan gjøre terskelen høy for å bli med i nye aktiviteter, særlig hvis man ikke vet hvordan man vil bli møtt.

Inkludering er en dynamisk prosess. Det innebærer å arbeide kontinuerlig med trygghet som et felles ansvar, og å bygge en kultur der ulike behov, erfaringer og identiteter får plass. Her er det viktig å være en alliert (eng. ally), en som støtter en gruppe uten å tilhøre den selv. 

Å jobbe aktivt med inkludering er gjerne ikke så vanskelig som man tror, og ofte er det en berikelse for organisasjonen.

Inkludering i praksis

Ved å ta stilling til spørsmål om inkludering før eventuelle utfordringer oppstår, styrkes organisasjonen som en trygg og åpen arena, men hvordan jobber man med skeiv inkludering i praksis?

  • Hva: Bruken av begrepene jentestemmer og guttestemmer eller damestemmer og herrestemmer er en vanlig måte å adressere stemmegruppene på når medlemmene er over barneskolealder.

    Problematikken: Det kan oppleves ubehagelig for personer med en kjønnsidentitet som ikke samsvarer med den forventede inndelingen av stemmegruppene etter kjønn, for eksempel en gutt/mann (transmann) som synger alt. 

    Løsninger: Et alternativ er å bruke navn på stemmegruppene. Istedenfor å si jentestemmer, si sopraner og alter. 

    Noen kor har beveget seg vekk fra bruken av sopran, alt, tenor og bass, siden også disse kan oppleves kjønnet. De bruker heller begreper som overstemme, mellomstemme og understemme. For noen fungerer dette godt, for andre ikke. Det er viktig å vurdere kulturen i koret, og se hvilke stemmekategorier som er mest hensiktsmessige. 

    Barn og unge har kropper og stemmer som utvikler seg raskt, og  hvilken stemmegruppe man tilhører kan endre seg. Korledere kan ha individuelle sangprøver med kormedlemmene for å plassere dem i riktig stemmegruppe. Det er ikke gitt at kjønnsidentiteten samsvarer med antagelsen man har om hvilken stemmegruppe vedkommende tilhører.

  • Hva: Mange kornavn inneholder en referanse til tokjønnsnormen. Dette kan være ekskluderende, og samtidig si lite om hvilket aspekt av kjønnet man ser etter; stemmegruppe eller kjønnsuttrykk. Det kan også tolkes som at koret ikke er åpent for ikke-binære. 

    Problematikken: For mange er navnet en så stor del av identiteten til koret at man ikke vil røre ved det. Navnet sier gjerne noe om geografisk tilhørighet, historie eller verdigrunnlag. Hvis man ønsker å jobbe for inkludering av skeive, må man vite at for eksempel navnet Granvik jentekor kan fungere ekskluderende. Da må man finne andre måter å fremstå som et åpent kor. 

    Løsninger: Det er mulig å unngå tokjønnsnormen totalt ved å ikke bruke de tradisjonelle korgrupperingene som mannskor, damekor, jentekor eller guttekor, og heller ha et unikt navn som kan stå for seg selv. Koret kan bruke betegnelser som eldrekor eller studentkor, eller hete for eksempel «Resono» eller «Lumen Cantat». Jente- og guttekor kan vurdere om betegnelsen barnekor er vel så passende. Et kreativt eksempel er mannskoret som gjorde endringer i navnet for at et medlem som var transkvinne skulle føle seg velkommen og ivaretatt. De endret fra mannskor til blandamannskor for å vise at det var stemmen, og ikke kjønnet, som var i fokus. Kreativiteten er ditt sterkeste verktøy for å lage et mer inkluderende navn på koret ditt! 

    For noen kor vil det være umulig å endre navn. Da kan det være nyttig å gi koret en mer inkluderende beskrivelse, for eksempel «et kor for de mørkeste stemmene» eller «et overstemmekor». 

  • Hva: De fleste kor har konsertantrekk eller koruniform som gjerne er en viktig del av korets visuelle uttrykk og identitet. Disse er i mange tilfeller kjønnet, med beskrivelser som «jentene går med…» eller «guttenes antrekk er…». 

    Problematikken: Å måtte velge antrekk basert på kjønn kan oppleves ubehagelig. Det kan skape usikkerhet for ikke-binære og cispersoner som har normbrytende kjønnsuttrykk. I tillegg krever det at ikke-binære må ta et standpunkt de kanskje ikke ønsker å ta. Det er heller ikke alle som er komfortable med å gå i alle antrekk, uavhengig av kjønnsidentitet. 

    Løsninger:  Gi generelle samlebetegnelser for det ønskede antrekket. Det kan være beskrivelser som pent kledd, sommerfest eller stivt pyntet. Dette kan kombineres med symboler koret har i sin estetiske profil, som en grønn detalj, pins eller lignende. For eksempel:

    Koruniformen består av svart pen overdel og svart pen underdel, eksempelvis dressbukse, skjørt osv. Alle i koret bærer korets pin på venstre bryst. I tillegg skal hver korist ha minimum én av følgende effekter:

    • Halstørkle i grønt

    • Grønt belte

    • Grønt slips

    I noen situasjoner er det ikke mulig for koret å ha kjønnsnøytrale uniformer. Da er det viktig å vurdere hvilke deler av antrekket som er nødvendige, og om det er mulig å legge til eller fjerne enkelte elementer ved behov. Målet bør være å beholde det som gjør koret unikt, samtidig som man skaper en mulighet for trans og ikke-binære korister til å føle seg bra i konsertantrekket.

  • Hva: I kor med medlemmer over barneskolealder er det vanlig å stå på rekker i stemmegrupper, gjerne tenor og bass bak, og sopran og alt foran. 

    Problematikken: Stemmefordelt konsertoppstilling kan gjøre at noen som er i en stemmegruppe som ikke samsvarer med kjønnsuttrykket kan føle seg eksponert. Det kan for eksempel være ubehagelig for en jente (transjente) å være den eneste som går i kjole omringet av cisgutter i dress. Sangerne kan føle en musikalsk trygghet ved å stå gruppevis på denne måten, men det byr også på utfordringer.

    Løsninger: Prøve nye oppstillinger på øvelser og konsert. Koret kan stå helt eller delvis blandet slik at man unngår synlige skiller mellom stemmegruppene.

    Et annet alternativ er å stå stemmefordelt på en ny måte. For eksempel kan tenorer og sopraner stå ved siden av hverandre, og basser og alter stå sammen. På denne måten skaper man områder hvor det er mulig å stå i skillet mellom stemmegruppene. 

  • Hva: Noen transpersoner går gjennom hormon- og/eller logopedbehandling som påvirker stemmen.

    Hormonbehandling endrer stemmen på ulike måter for ulike personer. De fysiske endringene av stemmebåndene kan lettest forklares som et stemmeskifte, hvor man har mindre kontroll over stemmen og må lære å bruke den nye stemmen man utvikler. Hvor tidlig eller sent i livet man starter med behandling kan påvirke hvor lenge stemmeskiftet varer. Jo eldre man er, jo lengre tid tar det.

    Problematikken: Når stemmen er i endring, kan det være vanskelig å synge i sin vante stemmegruppe og stemmen kan oppleves ukjent. Alle som har jobbet med stemmeskifte vet hvor individuell denne prosessen kan være. Det kan oppstå en konflikt mellom kjønnsidentitet og stemmefag: «Jeg er transmann og vil synge bass, men har en sopranstemme».

    For noen kan stemmeskiftet, både fysisk og emosjonelt, være dramatisk. Det kan være en utfordrende og sårbar periode, hvor det er viktig at man opplever støtte. 

    Løsninger: Dirigenten kan regelmessig ha registersjekk med korets medlemmer, og gjennom dette skape et rom hvor sanger og dirigent kan snakke sammen. I tillegg kan man anbefale sangeren å gå til sangpedagog i en periode.

    Når man går gjennom et stemmeskifte, er det viktig at koret oppleves som en trygg plass hvor man kan eksperimentere med stemmen sammen med andre.


    Det er viktig å ta hensyn til at hormonbehandling og annen behandling er en privatsak og ikke noe en korleder eller dirigent kan eller skal spørre direkte om, med mindre den aktuelle sangeren tar initiativ til det. 

  • Hva: Ved valg av repertoar, for eksempel sanger om kjærlighet, er det ofte man uttrykker heteronormative holdninger, hvor man ser alt som kjærlighet mellom en mann og en kvinne. Holdninger kan uttrykkes både i valg av repertoar og hvordan man snakker om og instruerer det.

    Problematikken: Alle ønsker å føle seg representert til en viss grad i det man holder på med. Dersom dette aldri skjer, kan man føle at aktiviteten ikke passer for seg. 

    Løsninger: Tematikk, tekst og komponistens identitet og bakgrunn kan tas med i betraktning når du planlegger korets program.

    Demokratisk medvirkning i valg av repertoar kan styrke mangfoldet. Kormedlemmer kan komme med forslag til sanger som de føler treffer seg. Det er også mulig å organisere en programkomité med representanter fra koret som bidrar med å velge repertoar. I tillegg kan korledelsen invitere til å evaluere repertoaret i etterkant. En løsning i forlengelse av dette er å lete etter skeive komponister eller komposisjoner med skeiv tematikk. 

    Hvordan vi snakker om og instruerer repertoaret er også viktig å reflektere over. En instruksjon fra dirigenten kan være: «Gutter, når dere synger denne, lat som dere synger til en pen jente». En mer inkluderende måte å formulere dette på kan være: «Basser og tenorer, når dere synger denne, lat som dere synger til en dere er glad i.» På denne måten åpner man for ulike relasjoner, også for aromantiske som ikke forholder seg til romantisk kjærlighet.

Varsel

Et varslingssystem er en sentral del av å skape trygge og inkluderende fellesskap. For at dette skal fungere optimalt, er det flere ting som må være på plass. Det første er tydelige retningslinjer for hva som er greit og ikke. Når dette er definert, kan man lage varslingsrutiner for hvordan man skal håndtere brudd på disse. Jo tydeligere retningslinjer dere har, jo lettere er det å gi beskjed når noen opplever noe ubehagelig. 

Retningslinjer

Det er viktig at alle er innforstått med hvilken oppførsel som er akseptabel og ikke. Alle har ulike grenser. Kommentarer, humor eller handlinger som noen synes er greit, kan oppleves som ubehagelig for andre. 

Skeive og andre minoriteter er særlig utsatt for trakassering og diskriminering. Ofte kan det være vanskelig å legge merke til og forstå urett man ikke selv er utsatt for. Derfor er det lurt å bli enige om et felles sett med retningslinjer som gjelder for alle. Det er viktig å tydeliggjøre at trakassering på bakgrunn av seksualitet og kjønnsidentitet ikke er godtatt. 

Det er flere gode maler på hvordan retningslinjer kan utformes. Ung i Kor er medlem av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), og vi kan anbefale deres nettkurs for hvordan dere lager gode etiske retningslinjer for koret deres. 

Varslingsrutiner

Når koret har laget gode retningslinjer, må man vite hva man skal gjøre når de blir brutt. 

Å ha gode varslingsrutiner før man har bruk for dem kan være en viktig trygghet for både korister og styreledere. Det er en trygghet for dem som har opplevd noe ubehagelig, siden de vet at det finnes retningslinjer for hvordan de skal ivaretas. Det er også en trygghet for styret, som har klare retningslinjer for hva man skal gjøre når man mottar et varsel, og det sikrer forutsigbarhet for dem som det varsles mot. Det er også viktig at retningslinjene formidles til medlemmene. Da kan de være en viktig del av et miljø der alle kan føle seg trygge og ivaretatt på en god måte.

  • Mange lurer på: Hvem skal jeg snakke med hvis jeg opplever noe ubehagelig? I utgangspunktet kan man si fra til den man vil, men ofte kan det være lurt å snakke med dirigenten, styrelederen eller en korforelder. Koristene bør informeres regelmessig om regler og bli kjent med de ansvarlige voksne i koret. Alle som sitter i en ansvarsposisjon i koret bør ha litt kunnskap om hvordan man kan gå fram når man mottar et varsel. Likevel er det styreleder som har ansvar for å håndtere varselet. Dersom varselet gjelder styreleder, er det normalt nestleder som følger opp saken.

  • Når man skal håndtere et varsel, kan det være fristende å søke råd hos andre i organisasjonen. Av hensyn til personvern bør så få personer som mulig involveres. Det er mulig å etablere et mindre varslingsutvalg i koret. De som håndterer et varsel har taushetsplikt. Dette er viktig for at den som varsler skal føle seg  ivaretatt, og senker terskelen for å varsle. Dersom du er usikker på hvordan du skal gå fram, kan du få råd gjennom Ung i Kor eller Balansekunsts gratistjeneste Rådgivningstelefonen (400 38 800). 

    En omfattende prosess er ikke et mål i seg selv, og alle saker bør forsøkes løst på et så lavt nivå som mulig. Mange saker lar seg løse gjennom god dialog med varsler og den omvarslede. Prat med den som har varslet, og den det er varslet mot, hver for seg og så raskt som mulig. Det er viktig at alle involverte får mulighet til å forklare seg

  • Når du har mottatt et varsel er det viktig å få oversikt over hva som har skjedd.

    Den som håndterer varselet bør søke å få klarhet i hva som har skjedd, hvem som er involvert, og hvor og når det skjedde. I tillegg må man ta stilling til om det har skjedd noe ulovlig som må politianmeldes. Dersom man politianmelder, skal den det varsles mot ikke bli kontaktet før etter at hen er innkalt av politiet. Unntaket er når man antar at faren for gjentakelse er stor, eller at hen er anklaget eller anmeldt for alvorlige seksuelle krenkelser, overgrep eller vold. Da bør vedkommende bli suspendert inntil saken er avklart med politiet.

  •  
    Den som håndterer varselet må vurdere hva som er en passende konsekvens. Mulige sanksjoner er en streng prat, skriftlig advarsel, omplassering eller utestengelse. Dette skal på en ryddig måte formidles til alle involverte. Den varslede har tilsvarsrett, og dersom vedkommende er uenig i innstillingen, skal hen få lov til å legge frem sin sak. 

Ordbok

Her kommer en liste over ord og uttrykk dere kan møte på i arbeidet med skeiv inkludering. Utgangspunktet for ordlisten er hentet fra Bufdir og Skeiv ungdoms ordbok Skeiv fra A-Å, men er tilpasset til håndbokas formål.

  • Forkortelse for Assigned Female/Male At Birth, altså kjønnet som ble registrert ved fødsel.

  • En som støtter det skeive miljøet, men er ikke skeiv selv.

  • En som har både et maskulint og feminint kjønnsuttrykk. 

  • En som ikke, eller i liten grad, blir forelsket i andre. Man setter ofte pris på vennskap og andre nære relasjoner, men disse oppleves sjeldent som romantiske.

  • En som ikke, eller i liten grad, kjenner seksuell tiltrekning. Noen aseksuelle blir forelsket, mens andre ikke.

A

  • En bifil person kan tiltrekkes av og/eller forelske seg i flere enn ett kjønn.

  • Binær betyr todelt og brukes om inndelinger der man deler verden inn i to grupper. En binær forståelse av kjønn innebærer at man kun ser kjønn som enten mann eller kvinne, mens en ikke-binær forståelse ser kjønn som et spekter av ulike identiteter.

B

C

  • En som identifiserer seg med det kjønnet  som ble registrert ved fødsel. For eksempel født mann  og identifiserer seg som mann.

D

  • Å behandle noen mennesker dårligere enn andre basert på kjønn, etnisk tilhørighet, hudfarge, religion, seksualitet, funksjonsevne, alder, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. 

  • Ytringer som har et krenkende innhold basert på kjønn, etnisk tilhørighet, hudfarge, religion, seksualitet, funksjonsevne, alder, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Slike ytringer kan være straffbare i henhold til norsk lovgivning.

  • Hen er et kjønnsnøytralt pronomen. Det kan brukes i sammenhenger hvor man ikke trenger å spesifisere et kjønn, når man omtaler personer som ikke identifiserer seg som mann eller kvinne, eller når man ikke vet hvilket pronomen de ønsker at man bruker.

  • En seksuell orientering hvor kvinner blir forelsket i menn og omvendt.

  • Et begrep som uttrykker at heterofili anses som den seksuelle normen, og det som anses som normalt eller foretrukket. Ofte betyr det at vi antar at alle er heterofile til det motsatte er bevist. Dette fører til at folk som ikke er heterofile eller cis kan føle seg utenfor og annerledes.  

  • Når man blir forelsket i noen av det samme kjønn. Gutter som liker gutter, og jenter som liker jenter.

  • Homofobi betyr negative holdninger til homofile og lesbiske, men brukes ofte som en sekkebetegnelse for negative holdninger til hele det skeive miljøet.

  • En fellesbetegnelse for ulike bevegelser som på ulike måter omhandler kvinnefrigjøring, men også frihet, likestilling og rettferdighet for alle.

  • Forkortelse for Female to Male som brukes om transpersoner som ble registrert med kjønnet kvinne ved fødsel, men identifiserer seg som mann.

F

H

  • En persons forståelse av hvem de er. Denne oppfatningen er sjeldent den samme gjennom hele livet, og ofte endrer man seg basert på situasjonen man befinner seg i. Det er flere ting som spiller inn og påvirker ens identitet, slik som ens kjønn og seksualitet. 

  • Et begrep som ofte brukes av personer som ikke passer inn i den todelte inndelingen av kjønn i mann og kvinne. De identifiserer seg som verken mann eller kvinne, men noe i midten.

  • Brukes for å betegne en person som er født med både mannlige og kvinnelige kroppstrekk, og kan være vanskelig å klassifiseres som mann eller kvinne ved fødsel. Man regner med at ca. 1 av 200 personer er intersex.

I

  • Hvilket kjønn man er registrert som i folkeregisteret og i passet sitt. Det juridiske kjønnet vårt avgjøres ved fødsel ut fra kroppen man har. I Norge har vi to juridiske kjønn, mann og kvinne. Alle over 16 år kan selv endre sitt juridiske kjønn. Barn og unge under 16 må ha foresattes samtykke..

J

  • Kjønnsdysfori er et ubehag knyttet til manglende samsvar mellom en persons kjønnsidentitet og kjønnet  man ble registrert med ved fødselen. Noen transpersoner opplever kjønnsdysfori, andre ikke.  Kjønnsdysfori faller inn under kategorien kjønninkongruens, men til forskjell er kjønnsdysfori et ubehag, en negativ følelse knyttet til manglende samsvar.

  • Det kjønnet man identifiserer seg som, uavhengig av kjønnet man ble registrert  med ved fødsel.

  • Et begrep for det store mangfoldet av kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk som finnes. Er motstykke til et binært tankesett om kjønn og tokjønnsnormen, som  utfordrer tanken om at det bare finnes to kjønn.

  • Hvordan man uttrykker kjønnet sitt gjennom for eksempel klær, stil, frisyre og kroppsholdning. Kjønnsuttrykk er uavhengig av kjønnsidentitet. Man kan ha en kjønnsidentitet, samtidig som man uttrykker seg på måter som tradisjonelt forbindes med et annet kjønn enn det man identifiserer seg med.

  • En vedvarende følelse av manglende samsvar mellom kjønnet man ble registrert  med ved fødsel og det opplevde kjønnet. Et ubehag knyttet til manglende samsvar kalles kjønnsdysfori.

  • Et begrep brukt for alle typer medisinske og fysiske inngrep som fører til at kroppen stemmer bedre overens med kjønnsidentiteten. Noen eksempler på dette er hormonbehandling, kirurgi, terapi, hårfjerning og stemmetrening.

  • «Å komme ut» er et uttrykk som brukes for å forklare handlingen hvor man forteller andre om sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Fordi samfunnet ofte forventer at man er cis og hetero til det motsatte er bevist, blir det ofte en konkret handling, altså «å komme ut»,  å si at man er utenfor denne normen.

  • Konverteringsterapi er praksis som har eksplisitte mål om å endre, fornekte eller undertrykke en persons seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. I Norge er konverteringsterapi ulovlig.

K

  • Antakelsen at folk tenker likt som en selv, og det at vi gjerne tiltrekker og omgås folk som er like oss.

  • Homofile kvinner, altså kvinner som blir tiltrukket/forelsket i kvinner.

  • Forkortelse for Lesbisk, Homofil, Biseksuell, Transseksuell, Queer (Skeiv), Intersex og Aseksuell. I Norge brukes som oftest LHBT, men det har blitt mer vanlig å inkludere alle gruppene. 

L

  • Minoritetsstress er den tilleggsbelastning individer fra minoritetsgrupper utsettes for på grunn av sin minoritetsposisjon.

  • En forkortelse for Male to Female som  brukes om transpersoner  som ble registrert med  kjønnet mann ved fødsel, men identifiserer seg som kvinne.

M

  • De uskrevne reglene, tankene og ideene vi tar for gitt. Det som oppleves som vanlig, naturlig og normalt. Disse skaper forventninger til hvordan vi skal være og oppføre oss. 

N

  • En person som kan forelske seg i alle kjønn, eller forelsker seg uavhengig av kjønn og kropp. Begrepet overlapper delvis med bifil, og ulike personer vil kunne legge forskjellig mening i begrepene.

  • En forventing om at kjærlighetsforhold kun skal være mellom to personer. Denne forventingen gjør at seksuelle og/eller romantiske forhold mellom flere enn to personer fremstår som annerledes.

  • Et åpent kjærlighetsforhold hvor man har flere kjærester og/eller romantiske partnere samtidig. De som lever i et slikt kjærlighetsforhold kaller seg gjerne polyamorøse.

P

  • Seksuell orientering, eller seksuell legning, handler om hvem man blir tiltrukket av. Noen ønsker å bruke ord som lesbisk, panfil eller aseksuell, mens andre velger å ikke plassere sin seksualitet inn i en boks.

  • Sexisme er kjønnsdiskriminerende holdninger og uttalelser. Det vil si undertrykking og nedlatende holdninger på bakgrunn av kjønn, eller når man lar forutinntatte holdninger, stereotypier og forventninger knyttet til kjønn styre hvordan man behandler og omtaler personer. 

  • En samlebetegnelse for seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter som bryter med samfunnets forventninger om at man skal være heterofil og ciskjønnet.

  • Streit, fra engelsk «straight». Kan brukes synonymt med heterofil cisperson. Begrepet kan også bety å være «mainstream» eller «vanlig», og står i kontrast til å være skeiv.

N

  • Tokjønnsnormen er tanken om at det kun finnes to kjønn, mann og kvinne. Dette baserer seg på ideen om at kjønn er det samme som kropp. Normen fører til at alle andre kjønnsidentiteter og kropper (f. eks. transpersoner og interesex-kropper) blir snakket lite om og/eller sett på som noe annerledes.

  • Handlinger eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

  • En person som ble registrert med kjønnet mann ved fødselen, men identifiserer seg som kvinne.

  • En person som  ble registrert med kjønnet kvinne ved fødselen, men som identifiserer seg som mann.

  • Sekkebetegnelse for personer som helt eller delvis identifiserer seg som noe annet enn det kjønnet man ble registrert med ved fødsel. Transpersoner kan ha mange forskjellige kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk.

T

Takk til

FAGGRUPPE
Quinn Berre
er tidligere styreleder og dirigent i Q*oir, koret til Skeiv Ungdom i Oslo og Viken. 
Eivind Breilid er rådgiver i Balansekunst, en medlemsorganisasjon som jobber aktivt for et likestilt og mangfoldig kulturliv
Thomas R. Hilder er forfatter, forsker, musiker, aktivist og professor i etnomusikologi på NTNU. Han har bidratt mye til å bygge Kor hen, Trondheims skeivt kor.
Snorre Sletten er kordirigent for blant annet koret Kor Hen (FRI Trønderlag) og har skrevet masteroppgaven “Kor på skeiva” i musikkvitenskap ved NTNU.

REFERANSEGRUPPE
Tusen takk til dirigenter, styreledere og unge sangere fra hele Norge som har lest og kommentert på teksten i løpet av høsten 2025. 

Takk til Mari Paus for verdifulle tilbakemeldinger.

STØTTE
Kulturtanken